When you are bored, unfunny things starts being funny.

Temperamentet mitt har vært litt ute av kontroll i dag. Blitt sur for det meste. Og for å sitere J, så har jeg ikke jordbæret på besøk, haha! Noen dager bare blir slik. Et sinne som ligger som en hinne over hele meg, klar for å slå til ved neste utsagn fra personen i samme rom. Av en eller annen grunn går det som oftest ut over lappen. Jeg er så bestemt på at jeg IKKE skal ta lappen. Den er jeg snart ferdig med, så at jeg fremdeles bruker det som argumentasjonsgrunnlag er jo bare latterlig. Teite Helene.

Mamma mener jeg har en sykdom, grunnet at jeg ikke klarer å gå en måned uten å kjøpe klær. HALLO. Jeg er atten år, egoistisk og vet alt! Trenger ikke fortelle meg at jeg må spare pengene mine, det vet jeg. Problemet ligger ved at jeg ikke gjør det. At jeg ikke gidder. Tenker at penger det kommer neste måned også. Men neste måned da er det for sent. Det vet jeg jo ikke nå, det er noe jeg skal finne ut.

Man lærer av sine egne feil, sant? Forskjellen er at jeg må gjøre den samme feilen helt til jeg havner en vakker dag under jorden, for så å lære av det til mitt neste liv. Et liv som en kjedelig gullfisk – med en finne og tre øyne – boende i en trang liten bolle.

Elsker gløden som håret halsen og skulderen min har på bildet under. Hmm.

mmonster, MUSIC.

Jeg bestilte noen mmonstere fra Silje på epla.no for noen dager siden. I dag lå konvolutten i posten. Smile, smile. Et smykke, to nøkkelringer og en ring. De søteste og minst skumle monsterne du kan tenke deg. Smykket er godt plassert rundt halsen min, mens nøkkelringene har fått hver sin passende nøkkel.

Søte, eller hva?

Akkurat nå surfer jeg Sptfy for artister som: Nickelback, 3 Doors Down, Foo Fighters, Kent, Bryan Adams, Linkin Park, Muse, Disturbed, The, All-American Rejects, Arctic Monkeys, Nirvana, Kings of Leon, Journey, Green Day, Simple Plan, The Killers, The Fray, Plain White T’s, Jason Mraz, Milow, Gavin DeGraw, Metro Station, Snow Patrol, James Blunt, Lifehouse, Oasis.. .. Okei, tror dere skjønner.

“There is always a secret IRRITATION about a laugh in which we cannot join.”

Jeg skal nå utrykke min irritasjon over Facebook. NEI!! Jeg skal ikke si som alle (JA, ALLE) andre at jeg ikke liker nye-Facebook. At nye-Facebook er teit. At det er så synd på meg fordi jeg har nye-Facebook. Det dummeste må jo være at det faktisk var en som ikke skjønte noe av nye-Facebook. HALLO!! Hvor dum går det ann å bli? Jeg skal bare på trass si at jeg ELSKER nye-Facebook. Facebook har aldri sett bedre ut. Loving nye-Facebook. SÅNN. Over og ut, om nye-Facebook.

+ grupper som lyder: Kan en random ting få flere fans enn en eller annen kjent person? Det er SÅ 2009, selv om det kom i 2010. TEIT.

Da føler jeg at jeg har fått utløp for min irritasjon, gjennom fingrene. Det eneste er vel snøen og den speilblanke isbreen som ligger rett forran døren til rommet mitt. Slik at jeg hver morgen, når jeg stresser som en grønn flamingo inn for å spise, glemmer at den er der og halvveis detter på rumpa og brekker både armer og bein. Jeg føler også at jeg har brukt opp kvoten min til å si: nye-Facebook, og til å skrive hele ord i store bokstaver.

SÅ, hva synes dere om nye-Facebook?

Jeg har siklet på dette skjerfet siden fredag. Da var jeg “økonomisk” og ikke kjøpte det. I dag kjøpte jeg det ikke? Hihi. Jeg er svak. Men det var jo så nydelig. Dårlige unnskyldninger på rad og rekke.

I love Bokeh.

Denne uka har det skjedd veldig mye. Ingenting veldig spennede. Jeg har vært i Oslo hele to ganger. Sett Raskemenn på Christiania teater, jobbet og hatt tidenes enkleste nynorskprøve. Da jeg endelig skulle sette meg ned på fredagen for å blogge et pent lite innlegg, tok jeg en pause for å dusje. (Haha, det høres ut som om jeg bruker flere timer på et innlegg, men nei.) Pausen ble veldig lang da jeg møtte mamma og hennes venninne på vei ut døren. De skulle til Sarpsborg. Da vridde jeg hodet en halv gang, tok en telefon, puttet tannbørsten i vesken og kastet meg i bilen. B-f next.

Nei, før jeg sovner av mine egne skrive-egenskaper må jeg slutte.

I would walk 500 miles, and I would walk 500 more, to be the one who walked a tousand miles to fall down at your door.

Jeg styrer nesen i retning Oslo i dag, igjen. Denne gangen skal jeg se Raskemenn på Christiania teater. Selvfølgelig med mennesker man er kjempe glad i, slik at det hele blir enda bedre. Yeey, me!

Hva er vel bedre enn å dra til Norges beste by, med de beste menneskene for å se det beste innen humor? Jeg vet ikke.

Kiss, kiss. Gloss, gloss.

Har jeg noe rundt munnen? Ja, lepper! En av de mest kjente og brukte tullefrasene her til lands. Utrolig umorsomt og irriterende, men fremdeles trekker vi på smilebåndet. Det har nå blitt kjent at vi jenter svelger endel lipgloss i løpet av året. Hvordan dette faller seg er uvisst. Noen har den på innsiden av jakken og smugspiser i det skjule. Noen har byttet ut lørdags godteriet med lipgloss og skyller det ned med et glass vin. Andre sitter åpentlyst og dytter det over leppene. Fem lag – et på leppene og fire ned i magen. Dette kan umulig være sunnt. No more AA, lets have ALS. Anonyme-lipgloss-spisere.

Ironiskt nok legger vi lag på lag med lipgloss for at leppene våre skal se inbydende ut. Slik at guttene skal legge merke til dem og ville kysse dem. Hvem vil vel kysse noen så lipglossen spruter? Det er klissete, seigt og nesten værre enn å kysse en som sikkler. Ingen gutter vil komme hjem fra byen, se seg i speilet og lure på hvor det rosa-røde-glittrete limet kommer fra.

Lipgloss er og forblir en ironisk liten tube vi jenter aldri vil få nok av.

Til Lypsyl-konkurransen hvor du kan vinne en Macbook Pro og de 1000 første som deltar får en lypsyl hjem i posten.

Russe-maskerade-ball

Du leste riktig. Nå er kjolen i boks og masken er laget. Skal se om jeg får tatt bilde av masken senere, nå skal jeg løpe på jobb.

Life is like a box of Chocolate.

Mange funderer nok på hva som egentlig er meningen med livet. Du tenker på det konstant, eller kanskje tanken aldri har slått deg? Det konkrete spørsmålet er “Hva er meningen med hvert enkelt liv?” Hva meningen med ditt eget liv er. Selvfølgelig er dette noe hver person mener forskjellig om, og man kan diskutere i flere århundre. Ingen svar er riktig eller galt.  Jeg mener at man ikke er født til å utføre en spesiell oppgave. At hver person kommer seg gjennom livet på sin egen måte. Det er hendelser og hindringer som former personen. Fortiden er til for å glemmes, nuet er til for å leves og fremtiden er til for å utforskes. Du stopper kanskje opp en eller annen gang og lurer på om livet egentlig er verdt å leve. Om verden ville gått sin gang uten deg, eller om du faktisk gjør en forandring.

En eller annen gang vil verden gjøre en forandring nettopp på grunn av deg. Det trenger ikke være at du direkte påvirker den, men ved indirekte berøring eller ved små detaljer. Det at du gleder en annen person. At du gir liv til en annen person. At du står for di meningene du har bygget opp. Ved hjelp av bilder, malerier, tekster eller sanger kan du påvirke omgivelsene. Det gjelder å sjokkere. Det hjelper ikke å komme en halv time for sent, og si at du mener det samme som de andre.

Hva mener du?

When everything turns DARK

Jeg merker jeg tar livet en smule for mye med ro for tiden. Det skal være russe-maskerade-ball til lørdag. Har jeg maske? Nei. Har jeg sydd om kjolen? Nei. Har jeg tenkt noe på det? Nei. Wow. Dette er den nye siden av Helene. Planlegging er oppskrytt, right?

Vi snakkes på lørdag når jeg løper panikkslagen hjem fra jobb, med tårene og maskaraen rennende omkapp nedover kinnene mine. Mamma.

Jeg tenke å snakke litt kamera-nerdete her, men siden jeg ikke fant håndboken ble det ikke noe av. De er tatt i S modus, med en sterk lyspære 10 cm fra ansiktet. Sånn, da vet du det!

When Winter turns to Spring.

Jeg savner solen, eller dagslys generelt. Sommeren. Våren. Høsten. Solfylte sommer dager. Når solen begynner å varme vinteren til vår. Når solen strekker frem armene etter to uker med høstregn. Når solen glittrer i den nylagte snøen. Solen er like fraværende som varmegrader nå om dagen. Jeg blir gal av å tenke på følelsen av varm asfalt under bare-føtter, lukten av nyklippet gress.

Bildene blir hundre ganger klarer i sol og dagslys. Jeg er ikke veldig stor fan av blitzen, den er altfor sterk. Nå på vinterstid er den blitt som en venn jeg ikke liker, men må omgåes med.

Gamle bilder fra september ‘09. Redigert på nytt.